Rastiggaisa

24.september

Igår kom vi hjem fra en kjempe tung og slitsom telttur på rastegaisa. Dette er turen vi har trent til i 2 uker, og jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at vi tok oss tid til den treningen. Det å gå med vekter i sekken på korte turer var nok noe alle trengte som en oppvarming til forrige ukes tur. På mandags morgen kjørte vi i 4-5 timer til parkeringsplassen før vi begynte og gå, gåturen tok ca 3 timer før vi fant en passende plass og slå leir. Dette var ikke samme plass som læreren hadde planlagt. Det var litt kortere men mest sannsynlig så var det et bedre sted med lettvint tilgang til drikkevann. Vi slo opp teltene rundt 18.00 som ikke tok lenger enn 20 min maks, og fyrte opp primusene for å lage middag.Vi hadde tre teltlag og så et telt til lærerne som var med sov i. Hvert lag hadde ansvar for seg selv, med å fyre opp primus og lage mat osv. Vi lagde oss mat i 19 tiden og la oss rett etter.


 

Ettersom vi la oss så tidlig våknet vi også svært tidlig og kokte opp vann til oppvask fra gårsdagen og til kaffe og havregrøt til frokost. Rett etter frokosten pakket vi sekken og gikk opp til rastegaisa. Dette var en krevende tur, først gikk det ganske bra men jeg sleit mer og mer når stigningen kom på en usikker steinvei og tåken gjorde slik at vi ikke så noe særlig. Når vi endelig kom til topps så vi ikke annet enn oss selv på grunn av tåken. Blanding av kulde og svette og regn samlet seg som dråper over alt på kroppen og etter noen gruppebilder måtte vi rett og slett begynne å gå ned igjen. Når vi kom hjem var det bare å fyre opp primusen igjen å få noe mat i magen, for å så gå å legge seg igjen. Denne natten hadde jeg ekle rykninger og muskler som spente seg i hytt og pine så det var deilig og få slappet av dagen etter i teltet.



Torsdagen pakket vi ned alt og forflyttet basecampen litt nærmere parkeringsplassen slik at vi kunne kjøre tidlig dagen etter. Nå hadde vi kommet oss så langt ned at vi endelig kunne lage bål og ble dermed sendt for å hente ved. For å hente ordentlig ved måtte vi hoppe fra stein til stein over en elv, og jeg har begynt å engste meg smålig over elver og bekker så jeg sleit litt. Kneet mitt som levde sitt eget liv i sommer har begynt å tulle litt igjen så derfor kjenner jeg at jeg sliter litt med å hoppe fra stein til stein. Jeg håper at kneet gir seg veldig snart igjen slik at jeg slipper tullet til neste tur.



På vei hjem så stoppet vi på tana og spiste på en vei-resturant. Den pizzaen vi fikk der var helt fantastisk og en super belønning for turen.

Én kommentar

Victoria Larsen

12.12.2016 kl.17:45

Håper du får en fin dag! :-)

Skriv en ny kommentar

Helle

Helle

19, Tana

Går pa Pasvik folkehøgskole, rart at jeg ikke kan sette annet enn tana som sted ? Er fra stavanger og prøver å bli vandt til den syke kulden her oppe! Bli med meg på min ferd.

Kategorier

Arkiv

hits