Borte bra men hjemme best!

Nå har jeg hatt en liten bloggpause som egentlig aldri var planlagt. Som dere alle vet så startet jeg youtubekanal i Februar hvor jeg begynte og vlogge og lage andre videoer. Jeg har blitt dritglad i å filme meg selv og redigere og få så sykt masse bra tilbakemeldinger på videoene mine som jeg legger så mye arbeid i. Er også en ekstremt pratsom person og det er derfor jeg har drevet med blogging også så lenge, nettop fordi jeg elsker og formidle. Allikevel føler jeg at jeg får formidlet meg på en annen måte når jeg snakker enn når jeg skriver, og derfor ble det som en lettelse på en eller annen finurlig måte. Det endte egentlig bare med at jeg dødde litt på bloggfronten den siste tiden før skoleslutt. Til dere som fremdeles sjekker bloggen hver dag i håp om et nytt blogginnlegg så kan jeg berolige dere om at det nå er sommerferie og da har jeg en kjempetrang til å skrive som aldri før. 

Nå kjenner jeg at jeg er kjempemotivert til å skrive, jeg har drøssevis av innlegg som ligger og kribler i hodet som bare venter med å komme frem. Merker faktisk at ofte når jeg sitter med middagsbordet eller hvis jeg er på vei til bussen eller hvis jeg er sur for noe så sitter jeg og tenker på hvordan jeg skal formulere innlegg og lager dem i hodet. Så der har dere svar på hvorfor jeg faller ut i min egen verden og ikke kan nås uten at du roper ut navnet mitt et par ganger.

Nå er jeg dessverre ferdig på Pasvik folkehøgskole, hvor jeg har hatt litt av et eventyr. Jeg er så utrolig takknemmelig for alle folkene jeg møtte og alle vennskapsbånd som ble knyttet og alle de utrolige minnene. Turene vi gikk, der vi lurte på hvilken dødelig sykdom vi skulle late som vi hadde for å få kjøre hjem asap med snøscootertaxi. Avslutningen fra Gallok med burger og pomfritt og brus og en dritdigg seng i ei lita hytte etter en uke med frossne soveposer ute i telt. Jeg er helt sikker på at alle koste seg på den turen, til og med Simon som mente at det var verre enn fengsel. Dette året og disse folka har gitt meg syke minner og historier og et kjempe pågangsmot. Nå vet jeg at jeg kan få til akkurat det jeg vill få til, og har faktisk planer om å melde meg på maraton og andre fysisk krevende greier som jeg ikke ville tenkt tanken på før i år. Må bare trene i sånn  3 år men det fikser jeg, det vet jeg !

Når jeg kom hjem fra gallok og hadde tidenes soleksem og forbrenning i trynet, nydelig og hoven! (må bare beklage for bildekvaliteten, med den mobilen jeg har hatt på skolen er det det beste som har blitt tatt )

På avslutningen var alt egentlig bare helt forferdelig grusomt. Jeg gikk å grua meg hele dagen til denne såkalte seremonien skulle starte. Kan egentlig bare si at deg begynte når tidenes beste kokk skulle holde tale for oss startet og tørke tårer på andre setningen sin. Hver klasse hadde et lite opplegg på scenen, her var friluftsklassen litt skuffende men jeg satt sammen en video med bilder og filmer fra året vårt sammen, som jeg fikk tilsendt av klassen. Måtte kutte ned talen min for å ikke knekke sammen på scenen, så det gikk egentlig veldig bra (ingen grining så langt ) Det var egentlig ikke før den ene læreren Kenneth hadde avslutningstalen sin at det ble helt forferdelig i mitt hode. Her begynte ting virkelig og rase. Jeg så at klasse etter klasse gikk opp, mens jeg ble sittende limt fast i min egen stol. Kroppen ble helt varm og jeg så på Marie som satt ved siden av meg som visket " dette kommer til å gå bra Helle, Ikke gråt" ehhe neida. Så var det vår klasse som skulle opp, det tok meg vel 2 min før jeg knakk sammen for fullt og sto de opp på scenen med spotter på meg og hylgrein. Det roet seg litt når jeg fikk gi klem til Jens, lurer på om han fikk mascara på skorta si den dagen. Så skulle vi ta bilder av hele sulamitten og der sto jeg sammen med de andre og smilte med blanke øyne. Så så jeg Aimeé.  Friluft stipendiaten kom mot meg, så ut som hun hadde grått like mye som meg, kan egentlig ikke si at det hjalp å klemme henne der og da fordi begge begynte og hulke og hyle som aldri før. Den klemmen var helt jævlig og jeg visste egentlig ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg i det tidspunktet. Favoritt stip uten tvil!

Etter at jeg kom hjem, fikk jeg ny mobil og begynte og jobbe i Kongeparken, igjen. Har hatt noen løpeturer med hunden og ellers slappet av. Fikk verdens kuleste oppdrag av kongeparken som jeg skal skrive eget innlegg om senere. Så har jeg vært på tur til Hellas med Vegard og vert hjemme hos han på Auli en uke som også blir et eget innlegg og så kommer de litt etter litt. Har en plan om å blogge sykt mye i sommer så bare følg med. Kommer til å legge ut mye her og mye på vloggen så hvis du vil få med deg alt så er det bare til å følge meg der også!


Sees i neste innlegg !

Én kommentar

Torunn

14.06.2017 kl.12:32

Alt til sin tid :)

Skriv en ny kommentar

Helle

Helle

19, Sør-Varanger

Blogger og vlogger fra stavanger som for øyeblikket går på pasvik fhs.

Kategorier

Arkiv

hits